Det moderne prosjektet og modernismen

Forskjellene mellom det moderne prosjektet og modernismen er at det moderne prosjektet hadde en bunden og tradisjonell form, mens modernismen brøt ned de gamle rammene og eksperimenterte med sjanger innenfor innhold og språk. Det moderne prosjektet satte fokus på verdier eller samfunnsproblemer for å få til en utvikling, og modernismen forsøkte å si noe om hvordan det var å leve i det moderne samfunnet. Ofte ble en dyster stemning skildret, men samtidig var det et forsøk på å fatte hverdagen. I det moderne prosjektet ble det ofte tatt oppgjør med fordommer og mangelen på friheten.

Modernismen

Når det gjelder modernismen blir det sagt at det ikke er et bestemt tidsrom i litteraturhistorien den hører til, men heller en skrivemåte som stadig er i forandring og fornyer seg. I norsk sammenheng kom de første modernistene i 1890-årene. I tiden framover var modernismen nokså usynelig før den rundt 1920 kom mer til synet igjen. Sammen med realismen, har modernismen levd side om side fra 1930-årene og fram til i dag. Det er vanskelig å bruke modernismen som en merkelapp i historien siden den har vært så av og på gjennom tiden.

Kjennetegn:
-bryter med de hevdvunne regler for hva diktning er når det gjelder ordvalg, setningsbygning, rim, rytme, billedbruk
-Idehistorisk sett finner man gjerne i modernistisk diktning en sterk mistillit
- til ideologier
- til tradisjonelle verdier og holdninger
- til samfunnsformer som ikke lenger fungerer
- og en uttrykt bekymring (angst) over at menneskene er i ferd med å miste kontrollen over de kreftene som styrer

(Link: http://www.jbi.hio.no/bibin/LoB21/bl-modernisme.html)

Nyromantikken

Nyromantikken regnes å starte på 1890-tallet. Den var en reaksjon mot realismen og naturalismen. Den grå, realistiske og problemfylte hverdagen skulle byttes ut med positiv tenking. Industrialiseringen var i gang, og byutvikling og storkapitalismen gjennombrudd herjet. Dikterne gjorde derfor oppgjør med den realistiske skrivemåten. Utover i perioden ble problemorientert diktning og samfunnskritikk byttet ut med det ubevisste sjelelivet og det irrasjonelle i menneskesinnet. Nyromantikken innebar også en fornyelse for diktningen, som det hadde vært lite av under modernismen.

Kjennetegn for denne perioden:
-interesse for mennesket og spesielt menneskets sjel
-det skrives om ung kjærlighet og forelskelse (jfr. Hamsuns Victoria) - Historien om møllerens sønn Johannes og slottsherrens datter Victoria.
-religiøse og mytiske spørsmål igjen interessante
-dyrking av språket. Bruken av adjektiv (beskrivende) som appellerer til sanseinntrykket.
-natur- og gatebilder oppleves som sinnsstemninger, ikke som nøktern virkelighet.
-større tro på mennesket og dets mulighet til for eksempel å ordne opp i vanskeligheter

Den viktigste sjangeren i denne perioden var historiske romaner. Her er noen kjennetrekk for denne boksjangeren:
•En miks mellom oppdiktede historier og sannhet
•Flere historiske personer opptrer ofte i bakgrunnen
•Beskriver ting nøye for å gjøre det livaktig
•Ligner ellers på roman

(Link:http://74.125.77.132/search?q=cache:ru7GdLhT8SEJ:www.askimskolen.no/files/1048/Fil/164957/Nyromantikken__enkel.doc+nyromantikkens+kjennetegn&cd=8&hl=no&ct=clnk&gl=no)

VI GÅR SØR!

Vi skal sør i Norge, nesten så langt sør det går an å komme. Fylket er Aust-Agder og byen er Kristiansand. Her blir det snakket med sørlandsdialekt. Dialektene i Norge blir ofte delt inn i fire hovedgrupper, og sørlandsdialekten tilhører gruppa vestnorsk. Dialekten er preget av høytoner, som vil si at det blir lagt trykk på den første stavelsen i ordet. Eks på dette er ”huset”, hvor HU har den høyeste tonen, og SET har den laveste tonen. De har også bløte konsonanter, hvor bokstavene p, t og k blir byttet ut med b, d og g. De har skarre-R, i motsetning til tungespiss-r-en som vi her på Østlandet bruker. Infinitivsendingen er E, og et eksempel på det er å flytte. Nekingsadverbet er ikkje, og de bruker eg i personlig pronomen entall, og me i personlig pronomen flertall. Dette er typiske kjennetegn for talemålet på Sørlandet generelt. Dialekten har ikke noen som helst form for tjukk L, verken alene eller tjukk L for L og RD. Det finnes heller ingen palatalisering i talemålet. Palatalisering betyr at dobbel L og dobbel N blir uttalt med en J på slutten. Palatalisering er å finne f.eks i trøndersk.

Forteljing av Knut K. Homme

Dialektar!
I dag har vi hatt om forskjellege dialektar som er å finne rundt omkring i Noreg. Her dukka det opp mye rart eg aldri har vore borti. Og da særleg valledialekten! Vi fikk ein tekst med denne dialekten og skulle oversette eit par avsnitt av han til nynorsk. Det var litt av ein utfording.



"Maten er ikkje så viktig når ein først er mett og har nok av det, men fyrst når ein er svolten og ikkje har ein matbit, da er det viktigaste i verden for oss. Noen gonger når eg er i matbutikka finn eg fram maten i stappfulle hyller, de fleste tenkjer ikkje så mykje på kven som skaffar maten, kva som krev av arbeid for god innsatsfaktor.

Men vi skal ikkje langt tilbake i tid før ein måtte skaffe maten sjølv, i alle fall på bygda. Og da vart hausten avgjørande for den lange vinteren. Kvardagsmaten vart brød og graut, graut og brød. Men til jul da har vi noe som er ekstra spesielt. Og mange drog til fjells etter julefiske, ettersom det ikkje var mulig å fange fisk da.

Julefisken skulle helst vere store og raude, og ein fant han på høgfjellet. Før jul hadde familien god tid slik at man kunne være borte noen dagar. Hytta vart kaldt på dagen, som vart dumt, og man måtte kle seg godt med ullteppe og sengeteppe av skinnfellar eller sengeteppe av garn om natta. Når flammane frå peisen flakka på veggane, fulle av namn, vart det fortalt mange historier til seint på kveld."

Valledialekten er ein geolekt dialekt, ein talemålsvarietet som avhenger av geografi, og tilhører hovudgruppa vestnorsk. Ein kjenner igjen dialekten pga høgtonar, kor det blir lagt mest vekt på uttalen i den fyrste delen av ordet. Bortsett frå på vestlandet, finnes dette også i Nord-Noreg. Dei har ikkje skarre -R, men brukar tungespiss –R, eller rulle –R som det også kallast. Kjenneteiknet på infinitivsendinga er E. Det vart ikkje så lett å finne eit eksempel på dette i teksten.

Endelig!

Etter mye fram og tilbake har jeg nå endelig klart å komme fram til et tema og en problemstilling for særemnet mitt. Identiteten og selvbildet til Jarle blir påpvirket av familie, venner og nye personer som kommer inn i hverdagen hans, både i boken og i filmen; Mannen som elsket Yngve. Jeg syns dette er et spennende tema og har valgt meg problemstillingen:

Identitet oppstår i relasjoner med andre mennesker. Hvilke relasjoner får spesielt stor betydning for hvordan Jarle utvikler ulike identiteter? Hvilken betydning har de ulike identitetene for Jarles selvforståelse?

Særemnedag!

I dag har vi fått nesten hele fagdagen i norsk til å jobbe med særemnet vårt. Jeg har om "Mannen som elsket Yngve", og har både lest boken og sett filmen. Boken leste jeg i høst, så jeg har brukt dagen i dag til repetere boken, og har begynt å tenke på hva slags tema jeg skal velge å lage oppgaven om, men har ikke klart å lage noen problemstilling enda, så den må komme senere.. Til neste uke skal vi ha klart 2 siders første utkast, så nå må jeg virkelig jobbe!